Eselet svarer: Det høres ikke ut som et godt liv. Kan vi ikke si at jeg skal bli 5 år?

Gud aksepterer.

Så skapte Gud hunden.

Gud sa: Du skal kalles en hund, leve som et underkastet dyr, leve av rester ved middagsbordet og passe på huset. Du blir 35 år gammel.

Hunden svarer: Kan vi ikke si at jeg skal bli 15 år?

Gud aksepterer.

Så skapte Gud papegøyen.

Gud sa: Du skal kalles papegøye. Du skal sitte i et hjørne av stuen og gjenta alt det folk sier, til stor irritasjon for alle. Du skal bli 75 år.

Papegøyen: Kan vi ikke nøye oss med at jeg blir 50 år?

Gud aksepterer.

Så skapte Gud mannen...

Gud sa: Du skal være et menneske, mannen, du skal leve det gode liv. Du skal være klok og intelligent, og du styrer og bestemmer over denne verden. Du skal leve i 20 år.

Mannen: Det høres ut som et riktig godt liv, men kan det ikke vare litt lengre? (Det er her mannen bruker sin intelligens for første gang). Kan jeg ikke få de 15 årene som eselet ikke ville ha, de 20 som hunden avslo og de 25 årene som papegøyen ikke hadde lyst på?

Gud aksepterte.

Derfor lever mannen et deilig liv inntil han er 20. Så blir han gift. De neste 15 årene knegger han dagen lang, og blir kalt dum. Så får han barn, lever av rester fra bordet, og passer på huset de neste 20 årene. De siste 25 årene sitter han i hjørnet av stuen og gjentar alt folk sier, til stor irritasjon for alle.