Han ble stående ved døren, tente seg en Teddy og tok et overblikk over situasjonen. Baren hadde 16 tilknytningspunkter, ti av dem var opptatte for øyeblikket. Ingen communication overload akkurat. Av de ti var det seks med male og fire med female connector. Brukbar ratio syntes han. Han måtte ha noe input så han gjorde tegn til flow control. På mindre enn 95,746 millisekunder var det et glass med ROM foran ham. Han testet softwaren rasket et par ganger, den virket bug-free.

Så begynte han å sortere alternativene, top-down. Kravene hans var forholdsvis løst spesifisert, han var mest stemt for litt prototyping. Han så på et av alternativene, nikket og smilte kjekt. Fikk han ACK, tro? Eller sendte hun bare en generell broadcast om tilgjengelig kapasitet? Det var ikke så lett å avgjøre i farten.

Han syntes nå at et forprosjekt var på sin plass. Etter noen interrupts grunnet for lite mirroring, pinget han kveldens resource nr. 1 (wow, for noen properties!!), og håpet på å få noen services. Han realiserte sin tilknytning, tok noen skritt og sa: '' - Hva med litt interaktivitet, frøken?'' Og dermed var presentation session unnagjort.

De gikk ut på dansegolvet. Borte i hjørnet stod disk manageren ved sin control panel og spilte heftige rytmer. De kulørte indikatorene blinket analogt, online real-time. Han forsøkte å få med seg hvilket bitmønster musikken fulgte, men uten særlig suksess. Derfor ga han fort opp og tråkket binært. Det var ikke lett å oppnå kontakt selv om han forsøkte å utveksle noen meldinger. Det var tydeligvis feil bits i prosedyren, på fysisk nivå. Hun het forresten Ada. Han lurte forresten på om interfacen var OK.

Det ble ingen suksess, plutselig var han alene. Han edsekverte GO TO, men tilknytningen ved task baren var i busy state. Glasset med softwaren stod imidlertid urørt. Han dobbeltbuffret litt for å få opp kanalbelastningen og analyserte status. Han valgte å gå i master mode, og startet poll-and-select. Responstidene var uakseptabelt lange, driveren fungerte ikke ordentlig. Han var tydeligvis asynkron.

Ved 23-tiden så situasjonen plutselig litt lysere ut, det virket som om han endelig fikk kontakt. Han var temmelig utålmodig da og gikk altfor tidlig inn i sluttest-fasen. Det var ikke noe i veien med hardwaren, men den var i veien. Integrasjon ble i alle fall umulig. Han så ingen løsning på problemet. Time-out nærmet seg og han hadde ingen backup - så det ble abend ganske tidlig. Synd at det ikke ble noen binding, for da ble det heller ingen user session!

Han kjente seg nå virkelig disabled og bestemte seg for å logge av. Derfor dro han hjem for å rense cachen og bestemte seg for å boote om dagen etter.